av Caroline Houtman
Aurland, 17. mai 2009
Kjære Aurlendinger, og alle som har kommet hit for å feire grunnlovsdagen i Aurland i dag,
Det var en stor overraskelse å bli spurt om å tale i dag. Kanskje det var en misforståelse? Det måtte jo være en nordmann som skulle tale, og ikke en innvandrer som til og med ikke kan nynorsk? Men nei, syttendemaikomiteen forsikret meg at de ville ha meg, fordi de hadde lyst å høyre på en som kommer utenfra. Jeg likte det uortodokse ståstedet, og takket ja.
Jeg begynte å tenke litt på hva 17. mai egentlig handler om, og ordet «frihet» dukket snart opp. Frihet å ta egne valg. For meg personlig: frihet til å dele livet mitt med mannen jeg elsker, frihet til å få et barn, frihet til å kunne bo hvor jeg vil, og frihet til å kunne skape en jobb som jeg liker (selv om jeg opprinnelig er utdannet til noe annet). Jeg har nyttet friheten til å seile min egen sjø, og farveien havnet i Aurland. Jeg vil gjerne dele mine erfaringer med dere, om det å være ny innbygger i Aurland.
Hva var det egentlig, som lokket oss til trange Aurlandsdalen for nesten tre år siden? Det viktigste var jobbtilbudet på jordbruksskolen, pluss muligheten til å leie en enebolig med stor hage og barnehageplassen til ettåringen. Altså jobb, hus, hage, og barnehage. Det storslagne landskapet opplevde vi både som skremmende og fascinerende. SJH jobben var jobben til mannen min. Jeg måtte finne på noe annet. Etter hvert har jeg sammen med ektefellen etablert en egen virksomhet, og siden i fjor har virksomheten vært lønnsom.
Etter tre år kan vi si at vi klarer oss, både økonomisk og sosialt. Men det har tatt tid før vi kom så langt. Det er kjent at det er ikke lett for mennesker å endre vaner. Det gjelder også meg. Det tar tid å bli vant til nye omgivelser, nye mennesker, andre butikker, andre lag, nye kunder, nytt regelverk, osv. Og siden vi bodde i Trondheim før vi flyttet hit, måtte vi også blir vant med et nytt språk. Jeg husker hvor frustrert jeg ble, når jeg ikke skjønte hva folk sa til meg. Og fordi vi hadde byttet by for bygd, måtte flere ting arrangeres gjennom telefonen. For eksempel bestillinger ved Lærdal apotek. Jeg unngikk å bruke telefonen og prøvde å gjøre mest mulig gjennom e-post.
Som fersk utlending var jeg svært avhengig av skriftlig informasjon. Og da er det en ulempe å bo i bygd. Det er mange ting som ikke publiseres i bygdeavisen, på tavlen eller på nettet, fordi «alle vet det». På den andre siden tilbydde Aurland oss et trygt miljø for å utvikle vår egen virksomhet. Langt bort fra konkurrentene, med drahjelp fra Aurland Næringsutvikling, og foreløpig beskyttet mot den store nedturen som kalles finanskrisen. Men jeg ville mer. Mer enn å tjene penger, å synge i koret, å trimme med damene. Mer enn å gå på tur med familien, eller å rusle rundt i hagen. Men hva da?
Hele poenget med å nyte friheten, å bruke muligheter som finnes – eller kan skapes, er å finne ut hva man egentlig ønsker, og å tørre å formidle det til verden rundt seg. Det hender at ideer melder seg gjennom andre. Jeg hadde for eksempel aldri kommet på tanken å holde en tale for dere, men da jeg fikk sjansen kjente jeg: ja, det vil jeg gjøre. Det var heller ikke min egen ide å etablere et kvinnenettverk i Aurland og Lærdal. Men da jeg nylig fikk høre om ideen, viste jeg: dette er noe for meg. Jeg fikk støtte for kvinnenettverket både fra Aurland Næringsutvikling og Aurland Sparebank, og i samme slengen ble et nytt nettverk født: nettverk for næringsdrivende i Aurland. Kvinnenettverket hadde første møte midt i april, næringsnettverket hadde første møte i slutten av april. Begge møtene opplevde jeg som inspirerende og lovende.
Det har skjedd mer lovende ting i det siste. Vi kan være stolte av den praktfulle Aurlandshallen, som ikke bare gir gode muligheter for trening til handballjentene og andre idrettsutøvere, men også for spenstige sportsarrangement. Jeg synes det er veldig bra at politikerne ikke lot seg skyve bort av fylket, men valgte å etablere båtskyss til Sogndal for videregående elever – og at de har gjennomført dette. God samferdsel er jo avgjørende for en levelig og livlig bygd.
Det som er spesielt i kraftkommunen Aurland er at det finnes mange muligheter, tross at vi er få. Aurland har et rikt idretts- og kulturmiljø, full barnehagedekning, og gode forutsetninger for bedrifter. Finanskrisen raser over verden, og i Aurland kjenner vi bare en lett bris. Ifølge Statistisk Sentralbyrå flytter hvert år rundt 70 personer til Aurland. Hva kan vi gjøre for at de nye innbyggerne oppdager at det er verdt å bli? Jeg tror at vi er på rett vei med utbygging av de to formene for kommunikasjon: samferdsel og budskapsformidling, og med å skape forskjelllige arenaer for nettverksbygging. Foreløpig en for å styrke næringslivet og en annen hvor kvinner fra Aurland og Lærdal kan møtes.
For meg var det nyttig å oppdage at jeg hadde behov for å skape et lokalt nettverk. Jeg er så heldig at jeg bor i en kommune som har råd til å finansiere initiativet, og som rommer mange mennesker med samme behov som jeg. Mitt ønske er å bidra til en livlig og fargerik bygd i samarbeid med andre og å oppmuntre flere til å satse på egne ideer for utvikling av bygda.
Til avslutning vil jeg gjerne gratulere dere med dagen.
Takk for meg!